Godt renhold starter med rene rengjøringstekstiler

Artikkel fra Renholdsnytt, April 2017

 

 Eivind Haugseth mener det er en utbredt feil at vaskeriene ved norske skoler og helseinstitusjoner verken fyller maskinen opp til anbefalt nivå eller bruker så mye kjemi som de skal.

Eivind Haugseth mener det er en utbredt feil at vaskeriene ved norske skoler og helseinstitusjoner verken fyller maskinen opp til anbefalt nivå eller bruker så mye kjemi som de skal.

Første bud for et godt renhold, er at kluter og mopper er rene. Men har du noen gang sjekket hvor mange mikroorganismer som finnes i en nyvasket mopp?

I Norge vaskes mopper og kluter som oftest med termisk desinfeksjon. Det innebærer at hovedvasken skal opprettholde en minimums-temperatur på 85°C i minimum 10 minutter.

– Det er en utbredt misforståelse at dette er rengjøring. Det må alltid tilføres riktig dosering av vaskemidler for å oppnå at tekstilene blir rene, mener Eivind Haugseth i Systemrent AS.

For å være grundig i sin påstand, inviterte han Renholdsnytt til Tyskland og en av de større produsentene av miljøvennlige renholds-midler i Europa, Johannes Kiehl KG, som også har et eget mikrobiologi-laboratorium.

Temperatur er ikke alene nok                                                                                                       

Det hele ble et interessant innblikk i produksjonsmessige forhold, så vel som generelle tyske rutiner for renhold. Det skulle nemlig vise seg at de tyske metodene på flere måter utfordrer etablerte norske sannheter. Her på berget har det utviklet seg en slags konsensus om at tørt renhold, mikrofiber og minimalt med kjemi er saliggjørende. Det er selvsagt ikke stikk motsatt i Tyskland, men det vi fikk oppleve, ga interessante refleksjoner.

Ren mopp var full av mikrober                                                                                                 

Eivind Haugseth har tatt med seg en mopp som skulle være ren etter norsk standard. Visuelt fremstår den slett ikke som ren, men det er en subjektiv vurdering. Kiehl analyserer derfor moppen i sitt laboratorium.

Det viser seg at fremmede fibere og smusspartikler kan påvises i hele moppen. En såkalt Rodactest på fem områder av moppen viser at selv om den er betegnet som ren, er det, sitat: «meget høye mengder av mikrober i alle kontrollerte områder av moppen».

Ifølge Kiehls laboratorium er mulige grunner for det gjenværende smusset:

• Underdosering av kjemiske rengjøringsmidler eller bruk av feil rengjøringsmidler i vaskemaskinen. Derfor vil fettete smussrester ikke bli fullt oppløst og smusspartikler vil bli værende fast i fibrene.

• Moppen trykkes med for hardt trykk mot på gulvet under rengjøring.

• Moppen er for tørr under rengjøring.

• Moppen skiftes ikke ofte nok i løpet av rengjøringen.

Særegen norsk rutine                                                                                                          

– Nyvaskete mopper og kluter vil utvikle lukt av bakterier og smuss, dersom de oppbevares i fuktig tilstand. Mange benytter i dag kjøleskap til oppbevaring av fuktige mopper og kluter. Men meg bekjent er Norge det eneste landet som benytter kjøleskap til dette formålet, sier Eivind Haugseth. – Metoden er innført av renholdsbransjen selv og har eksistert i mange år. Kjøleskap kamuflerer lukt fra det faktum at tekstilene ikke er rene. Er tekstiler vasket termisk, må de tørkes etterfølgende for å drepe de gjenværende mikrober, sier han.

 Tyskland stiller meget strenge krav til kjemiproduksjon. Her ses hygieniker Pamela Günthner med katalogen over offentlig godkjente desinfiseringsmidler

Tyskland stiller meget strenge krav til kjemiproduksjon. Her ses hygieniker Pamela Günthner med katalogen over offentlig godkjente desinfiseringsmidler

Bakterier dør ikke i kjøleskap                                                                                                        

Hos Kiehl er også Pamela Günthner, diplomingeniør i hygieneteknikk (tilsv. mastergrad), betenkt over praksisen med kjøleskap: 

– For det første finnes det enkelte bakterier og sporer som overlever ved 85°C. For det andre dør ikke bakterier i kjøleskapstemperatur, sier hun.

– Temperaturer under 5°C hindrer vekst hos mange typer bakterier, men enkelte formerer seg helt ned til -10°C. Ved enda lavere temperaturer dør de ikke, men går i dvale. De formerer seg når de igjen kommer i behagelig temperatur.

– Det finnes rundt seks ingredienser som hver og én kan få bakterie-mengden til å vokse.

Temperatur er bare én av disse ingrediensene, og du må ta vekk fire-fem av dem for virkelig å redusere veksten, opplyser hun.

Termisk desinfeksjon
Hovedvasken skal holde 85°C i minst 10 minutter. Etter vask vil det fortsatt være sporer i tekstilene. Dette er ikke rengjøring, da smuss må fjernes ved hjelp av vaskemiddel.

Kjemotermisk desinfeksjon
Vask gjennomføres på lavere temperatur. Ved riktig bruk av vaskemiddel, som er korrekt dosert i henhold til vaskemaskinens vannmengde, fås helt rene og bakteriefrie tekstiler. I Tyskland skal en slik vaskeprosess følge den metoden som er beskrevet av leverandøren, og som igjen skal være godkjent av Robert Koch Institut (RKI) eller Verbund für Angewandte Hygiene (VAH).

Rengjøring og smittereduksjon
Hvis rengjøringstekstilene ikke er fullstendig rene, vil det være en høyere smitterisiko forbundet med renholdet. Bakterier vil ha bedre vekstbetingelser, fordi bakterier lever av smuss og urenheter. Ved kontakt med nye bakterier på overflater kan det oppstå en krysskontaminering av bakterier.

Kilde: Systemrent
 Dr. Jörg Götz leder laboratoriet for mikrobiologi ved Kiehl. Grundige tester er avgjørende ved utprøving av nye vaskemidler.

Dr. Jörg Götz leder laboratoriet for mikrobiologi ved Kiehl. Grundige tester er avgjørende ved utprøving av nye vaskemidler.

 

Etterlyser kvalitetssikring                                                                                                        

Johnny Haugland, renholdsrådgiver i ConsulentPartner, er også på besøk hos Kiehl. Han minnes at metoden med kjøleskap ble introdusert i Norge for 30-40 år siden.

– Meg bekjent har denne metoden antakelig aldri blitt kvalitetssikret. Det vil si at ingen har målt om det foregår en bakterievekst i moppene mens de ligger i kjøleskapet, sier Haugland. Rett nok kan gulvmoppenes betydning for bakteriesmitte diskuteres. Gulv er normalt ikke den største bekymringen i et sykehus. Det er heller de pasientnære områdene, som fjernkontroller, håndtak og kraner, som anses å gi størst risiko for bakteriespredning.

Likevel har nok Eivind Haugseth et poeng: Han hevder nemlig at hvis du tar i bruk en mopp som inneholder mikrober, så har du ikke full kontroll over smittevernrenholdet.

– Under perfekte betingelser vil antall bakterier typisk fordoble seg hvert tjuende minutt, tilføyer Pamela Günthner.

 

BAKTERIEFRITT I TRE DØGN
Kiehl har utviklet en metode der det i siste skyllevann tilsettes desinfeksjon og det rengjøringsmidlet du skal bruke på gulvet. Desinfeksjonsmidlet hindrer bakterievekst i de fuktige tekstilene i opptil 72 timer i romtemperatur. Mopper og kluter blir avslutningsvis sentrifugert ved typisk 100 rpm for å oppnå korrekt fuktighet før de brukes.
Fremgangsmåten, kalt ProMop, er nøyaktig regulert, der vaskeprosessen automatisk doserer rengjøringsmidlene. Vaskemaskinen programmeres for å gi optimalt resultat med hensyn til rengjøringskrav og restfuktighet i rengjøringstekstilene. Etter avsluttet vask er tekstilene ferdig innsatt med rengjøringsmiddel.
Det finnes flere leverandører som bruker lignende systemer med automatisk dosering av rengjøringsmidler, men Kiehl skal ifølge Eivind Haugseth være alene om å omprogrammere vaskemaskinene slik at de blir innstilt med riktig sentrifugehastighet etter siste skylling. Ved normalt høy hastighet ville rengjøringsmidlet ellers blitt presset ut av tekstilene


 

Lover null vekst i 72 timer                                                                                                          

Kiehl anbefaler en kjemotermisk metode der det tilsettes et desinfeksjonsmiddel i tredje skylling. Deretter sentrifugeres de ved lav hastighet. Metoden skal hindre bakterievekst i moppen i tre døgn ved romtemperatur. I Norge er det mye skepsis til kjemisk desinfisering, av frykt for at mikrobene kan utvikle resistens mot antibiotika. I Tyskland er slik desinfisering ganske vanlig. – Et mål med desinfisering, uansett metode, er å redusere antallet mikrober så mye at de ikke kan formere seg, sier Pamela Günthner. – Resistens kan oppstå hvis mange nok mikrober overlever behandlingen. Målinger viser at mopper som er rengjort etter vårt desinfiseringssystem, ligger godt under de tyske kravene, selv etter mer enn tre dager i romtemperatur, sier hun.


Avgjørende at du fjerner skitt                                                                                                      

Hun understreker at dersom du bruker desinfiseringsmidler på kluter og mopper, er det viktig at du først behandler dem kjemotermisk. – Hvis du tilsetter et desinfiseringsmiddel og det fortsatt er skittrester i rengjøringstekstilet, vil midlet i stor grad medgå til å desinfisere skitten. Det øker risikoen for at patogene mikrober kan utvikle resistens mot antibiotika, opplyser Pamela Günthner.

Hun tilføyer at smitte via kluter kan forebygges hvis brukte kluter ikke skylles i det samme rengjørings- eller desinfiseringsmidlet. Flere metoder kan brukes for å nå dette målet, for eksempel forhåndspreparerte mopper eller kluter, som Kiehl satser på.

Ikke rent etter mikrofiber                                                                                                              

Günthner blir en smule overrasket når hun får høre at mange i Norge bruker svært lite kjemi. Her er jo mikrofiber svært utbredt, gjerne tørt eller fuktet med vann, noe som også anbefales av mange rådgivere. – Rett nok jobber jeg for en kjemiprodusent, men uten kjemi vil resultatet bli gradvis dårligere også for mikrofiber, mener hun. – Når mikrofiberkluter brukes tørt, kan de ta støvet. Men er det olje eller fett på overflaten, tar de det ikke. Selv når du bruker fuktet mikrofiber, gjør overflatemotstanden at mikrofibrene ikke vil dekke overflaten perfekt. – Dette vil du ikke se den første dagen du rengjør, men etter flere gangers rengjøring vil skitten bygge seg opp. I Tyskland har vi mye kalkstein, som gir hardt vann, og det etterlater seg ekstra mye. Men selv i Norge, der dere stort sett har bløtt vann, kan det bli igjen 10-20 prosent skitt eller mer etter hver vask. Hun tilføyer at det i Tyskland rengjøres lite med mikrofiber: – De store firmaene prøvde lenge å markedsføre det, men ingen kunne fortelle godt hvordan det fungerer. Hvor er studien, spør hun? – Det finnes ingen studie som viser at mikrofiber kan bryte overflatespenningen i vannet. Rett nok er mikrofiber alltid bedre enn andre tekstiler, men den blir enda bedre med litt kjemi.
 

Familieselskap i fjerde generasjon                                                                                               

Hos Kiehl tas vi også med på omvisning i eksemplariske produksjonslokaler, der mye er robotisert. Det lages rundt 80 tonn renholdsmidler om dagen, og 18 lastebiler står klare til å frakte det ut. – Vi er ikke størst i Europa, men har trolig den mest moderne produksjonen for miljøvennlige rengjøringsmidler, sier eksportsjef Christian Geisinger. Johannes Kiehl KG ble grunnlagt i 1904 for å behandle gulv. I dag lages blant annet vaskemidler, fuktighetskremer og hygieniske såper for det profesjonelle renholdsmarkedet. Konsernet har ca. 400 ansatte over store deler av verden, mens vi besøker hovedkontor og produksjon som ligger i Odelzhausen utenfor München. Begrepet «tysk grundighet» er nesten litt oppbrukt, men det er ingen tom floskel. – Råmaterialene sjekkes både ved ankomst, for å se at de holder det de lover, og underveis i produksjonen. Prøver av hver eneste produksjonsserie lagres i årevis, hvis det senere skulle være behov for å analysere lysekthet, virkningsgrad og andre forhold, tilføyer han.

 Eksportsjef Christian Geisinger og en liten del av varelageret av rengjøringsmidler

Eksportsjef Christian Geisinger og en liten del av varelageret av rengjøringsmidler

 

De ferdige vaskemidlene er høykonsentrert, både ut fra en filosofi om ikke å transportere masse vann og for å redusere kundens behov for lagringsplass. Hovedproduktet vårt er vaskemidlet Arenaswash, som ofte kombineres med andre midler og boostere for å oppnå ønsket effekt. Vi vandrer videre til kursavdelingen. Her er det lagt ut en rekke forskjellige underlag, slik at kundene kan se effekten av ulike rengjøringsmidler og polish. Her finnes også spesiallagede vaskemaskiner, der man kan hente ut mikroorganismeprøver under alle stadier av vasken. Kiehl har ellers et eget laboratorium for mikrobiologi, som brukes i utviklingen av nye vaskemidler. Dette er for internt bruk, da alt som skal ut på markedet, må testes og godkjennes av uavhengige laboratorier sertifisert av tyske myndigheter.

 Johannes Kiehl KG har et omfattende produksjonsanlegg der det jevnlig utvikles nye rengjøringsmidler. (Foto: Kiehl)

Johannes Kiehl KG har et omfattende produksjonsanlegg der det jevnlig utvikles nye rengjøringsmidler. (Foto: Kiehl)

 

Trond Erik Hillestad                                                                                                           trond@askmedia.no